what is going on

Skrevet av Liv Judit @ 26.04.2017. 0 kommentarer

Kode for importere bloggen min til Nouw: 9984483956

//Kommenter her

DIY - SNFALL

Skrevet av Liv Judit @ 05.12.2016. 0 kommentarer

Dagens diy tips er lage juletrepynt av noe s enkelt som HAMA perler. Tipset er veldig enkelt s dette kan hele familien vre med lage, og resultatet blir skikkelig bra.

Det du trenger er: HAMA perler i hvit, rdt, slv og perlebrett, strykejern og til slutt tr til oppheng

Jeg har perlet snfnugg ingen vet jo egentlig hvordan et snfnugg ser ut og alle er jo forskjellige s her kan en egentlig lage dem slik en selv vil men jeg har laget meg en variant som jeg synes var skikkelig fin og den minner meg om et snfnugg. Ogs passer jo disse godt sammen med rets julekalender snfall.

Jeg har ogs perlet flettkurver som ofte blir laget i papir for henge p juletreet menn disse er da vel s mye dekorative og s er dem jo s enkle lage.

Om du nsker henge dem opp p juletreet tar du en nl og tr og stikker igjennom p toppen av hjertet/snfnugget og lager et oppheng. Mine skal henges opp som dekorasjon i trappa. P en trollhasselgren tenker jeg.

S enkelt og s lekkert!

#advent #diy #adventskalender #jul #julen2016 #advent #kreativjul #kreativmedbarna #kreativ #gjrdetselv #hjemmelaget #mammablogg #livjuditbloggno #hverdag #desember

//Kommenter her

DIY - ENGLEKOR AV BARNEHENDER

Skrevet av Liv Judit @ 04.12.2016. 0 kommentarer

F ting er s fint som dekorasjoner, julepynt laget av barnehender. idag tenkte jeg vise dere et enkelt DIY tips n i frjulstiden. nemlig hvordan du sammen med barna kan lage helt personlige engler av ting du alt har i huset. vi har nemlig selv laget et helt englekor av ark, dorullkjerner og piperensere.


 

 

Du trenger:

  • dorullkjerner
  • hvitt papir
  • blyant
  • saks
  • piperenser
  • lim

Slik gjr du:  

  • klipp en strimmel med hvitt papir som er like bred som dorullkjerner og kle den s inn
  • Tegn p ansikt
  • Tegn avtrykket til hendene dine p hvitt ark og klipp ut og lim dem p dorullkjernen som vinger.
  • Lim fast en piperenser som glorie

 

Voila din personlige engel er ferdig!

 


#advent #diy #adventskalender #jul #julen2016 #gjrdetselv #hjemmelaget  #mammablogg #livjuditbloggno #hverdag #desember

//Kommenter her

FORTELLINGEN OM GRANTREET

Skrevet av Liv Judit @ 04.12.2016. 0 kommentarer

God sndag alle sammen! andre sndag i advent er det idag og jeg hper dere har stor kost dere. Vi har vrt p jakt etter ret juletre i skogen i dag jhele familien s det ble utflykt med bde kakao, plser i brd og mye annet godt. s dermed tenkte jeg at jeg  denne sndagen i desmber skulle dele historien om grantreet med dere.



 

Uti skogen stod slik ei pen gran. Ho hadde ein god plass, kunne f sol, luft var det ngda av, og rundt omkring voks mange strre kameratar, bde gran og furu. Den vesle grana var s iherdig med vekse at ho ikkje tenkte p den varme sola og den friske lufta. Ho brydde seg ikkje om bondebarna som gjekk og smsnakka nr dei var ute for plukke jordbr, blbr og bringebr. Ofte kom dei med ei heilt spann full av br, eller hadde jordbr trdd p trd. S sette dei seg ved det vesle treet og sa, "Nei, kor pent og lite det er!" Men at det var lite, ville no ikkje treet vere med p.

ret etter var det strre, og ret etter det igjen var det enda strre, og folk sg lett kor mykje treet voks r for r ved flge med p greiene og toppen.

", om eg berre var eit stort tre som dei hine", sukka det vesle treet. "D kunne eg spreie greinene vidt omkring og sj ut i den vide verda fr knoppane i toppen min. Fuglar kunne bygge reir p greinene mine, og eg kunne svaie og nikke i vinden s godt som dei hine."

Det hadde inga glede av solskinet, fuglane eller dei rosa skyene som segla over om morgonen og kvelden.

Det blei vinter med sn som lg gneistrande kvit. Ein hare tok til komme rennande og ske ly innved det vesle treet. Men to vintrar etter var treet s stort at det passa haren betre g utanom. Alt treet ville, var vekse, vekse og bli digert og gammalt, for d ville deg fle seg, tenkte treet.

Om hausten kom det alltid folk og hogg ved til brensel. Kvart r hogg dei ned nokre av dei strste trea. Den unge grana var etter kvart blitt ganske stor, s med tida skalv ho nr dei kom med kser. Ho fekk sj korleis store, praktfulle tre fall med knaking og braking til jorda, korleis greinene deira blei hogde av ei etter ei, s stammane lg ganske berre og nesten ikkje til kjenne att. S blei dei lagde p sledar, og hestar trekte dei ut av skogen.

Kor kunne dei hen? Kva venta dei?

Nr det blei vr, spurde treet svalene og storkane nr dei kom:"Veit de kor dei blei tatt?"

Svalene visste ikkje noko, men storken sg tenksam ut, nikka p hovudet og sa: "Ja, eg trur det! Eg mtte mange nye skip d eg flaug hitover over havet fr Egypt, og p skipa var staselege mastetre. Eg vil tru det var dei. Dei lukta gran og kneisa, kneisa!"

", om eg berre var stor nok til fare vidt, eg ogs! Men kva er havet, og kva liknar det p?

"Nei, det er ikkje lett forklare deg", sa storken, og s gjekk han sin veg.

"Gled deg over vere ung mens du er det", sa solstrlane, "gled deg over kor du veks, over det unge livet i deg!"

Og vinden kyste treet, og doggen gret trer over det, men det forstod ikkje grantreet.

Nr det lei mot jul, blei ganske unge tre hogde, tre som verken var s store og gamle som denne grana som ikkje hadde rast eller ro i seg, men ville vekse, og gjerne komme ut i verda ogs. Dei fine, unge, nedhogde trea beheldt alltid greiene sine. Folk la dei p sledar, og hestar drog dei av stad ut av skogen.

"Kor skal dei?" spurde grana. "

"Det veit vi, det veit vi", kvitra grsporvane. "Vi har vore nede i byen og kika inn gjennom glasrutene. Innanfor str dei i glans og re, planta midt i den varme stua og pynta med flotte ting, bde gulleple, leikety og mange, mange lys!"

"Og s?" spurde grana og skalv i greiene, "kva skjer s?"

"No har vi ikkje sett meir, men det vi fekk auge p, var jo fantastisk!"

"Skal tru om eg blei til for eit slikt liv?" jubla treet. "Det er enda betre enn segle over havet. Som eg lengtar etter jul! No er eg s hg og brei som dei som blei frakta ut i fjor ? , om eg var p sleden alt i dag, p veg til bli pynta og plassert i ei varm stue!"

Gled deg over oss", sa bde lufta og sollyset. "Gled deg over vere frisk, ung, og ute i det fri."

Grana gledde seg ikkje over det, men heldt fram med vekse, sturen. Vinter som sommar stod ho grn og mrkegrn. Folk som sg ho, sa, "Det er fint tre, det!" Ved juletid blei ho hogd ned frst av alle der ho stod i skogen. ksa hogg djupt inn i ho langt nede, tvers gjennom mergen og ut. Med eit sukk fall ho i avmakt til jorda. Ho kjende seg trist over skiljast fr heimen, fr torva ho hadde vakse opp fr, og forstod at ho aldri meir fekk sj dei kjre, gamle kameratane sine, smbuskene og blomstrane rundt om, ja, kan hende ikkje fuglane heller. Avreisa var slett ikkje behageleg.

Treet kom ikkje heilt til seg sjlv fr det lg i eit tun, samanpakka med andre tre, og hyrde ein mann som sa: "Det treet der er fint. Det tar vi."

S kom to tenarar og bar grana inn i eit stort, vakker rom. Grana blei sett opp i ei stor tnne som var fylt med sand. Ingen kunne sj det var ei tnne, for det var hengt opp grnt ty rundt ho, og ho stod p eit grnt teppe. , sitra treet, kva blei det neste?

Tenarar og tenestejenter kom til og pynta det med godteri, farga papir var bretta saman i ulike former, valntter, og mange, mange stearinlys blei festa til greinene. Sm, livaktige dokker blei ogs hengte opp i treet og sg nesten ut som dei svevde mellom dei grne greinene, og heilt i toppen sette tenarane ei stor stjerne av glitter-gull, fantastisk flott.

"I kveld", sa dei alle, "skal det jammen strle!"

"", tenkte treet, "var det snart kveld! Om berre lysa snart blei tente! Men kva skjer deretter? Kanskje det kjem tre fr skogen og ser p meg? Kanskje sporvane flyg til glasrutene og ser p? Eg lurer p om eg kan vekse fast her og st pynta sommar som vinter?"

Det lengta etter julekvelden s det fekk barkeverk, og det er like leitt for eit tre som hovudverk for oss andre.

No blei lysa i treet tente. For ein glans, for ein prakt! Treet bivra i alle greinene, s eitt av lyset sette fyr p det grne baret, og det sveid skikkeleg.

"Fri og bevare oss!" skreik tausene og slkte elden i ein hast.

No torde ikkje treet skjelve ein gong. Det var blitt redd for miste noko av stasen, og det var ganske r. S gjekk begge drene opp, og ei mengd barn styrta inn som om dei ville velte heile treet. Eldre folk kom sindige bak dei, og smbarna stod ganske stille ? men berre ein augeblink, s jubla dei s det gav gjenklang. Dei dansa rundt treet mens den eine gva etter den andre blei plukka av det.

"Kva er det dei gjer?" tenkte treet. "Kva no d?" Lysa brann like ned til greinene, og etter kvart som dei brann ned, blei dei slkte, og s fekk barna lov til plyndre treet. Dei styrta inn p det s det knaka i alle greiner, og hadde ikkje treet vore bunde fast til taket i toppen, hadde det styrta i koll.

Barna dansa rundt med dei flotte leikene sine, og ingen sg p treet, utanom den gamle tenestejenta som passa smbarna. Ho gjekk og kika , som gjekk og kika inn mellom greinene, men det var berre sj om det var att enda ein fiken eller eit eple.

"Ei historie: Ei historie!" ropte barna, og trekte ein liten, tjukk mann mot treet. Han sette seg rett under det, "for s er vi i det grne", sa han, "og treet kan ha merkeleg godt hyre p saman med oss! Men eg fortel berre i historie. Det er to velje mellom. Vil de hye den eine eller den andre av dei?"

"Den eine!" ropte somme. "Den andre", ropte andre. Det blei hyl og skrik; berre grana var tagal. Ho tenkte, *"Skal eg slett ikkje vere med og gjere noko?" Ho sanna ikkje at ho alt hadde vore med og gjort det som ho skulle gjere.

Mannen fortalde om Klumpedumpe som fall ned alle trappene og likevel hamna p trona og fekk kongsdottera. Barna klappa i hendene og ropte, "Fortel! Fortel meir!" Men dei fekk berre historia om Klumpedumpe. Grana stod still og tankefull. Aldri hadde fuglane i skogen fortalt om Klumpedumpe som fall ned trappa og likevel fekk kongsdottera. "Ja, slik gr det vel til i verda, tenkte grantreet og trudde eventyret var sant fordi det var slik ein nett mann som fortalde. "Ja, kven kan vite! Kanskje fell ogs eg ned trappene og fr ei kongsdotter!" Det gledde seg til bli kledd med lys og leikety, gull og frukter dagen etter.

"I morgon vil eg ikkje skjelve", tenkte det hpefullt.

Om morgonen kom ein tenar og ei tenestejente.

"Frst blir eg pynta igjen", tenkte treet, men dei drog det ut av stua, opp ei trapp og inn p eit loft. Der inne sette dei det i ein mrk krok utan s mykje som streif av dagslys.

"Kva skal dette tyde?" tenkte treet. "Kva har eg her gjere? Kva vil eg f hyre her?" Det stdde seg opp mot veggen, og der stod det og tenkte og tenkte. Og god tid til tenke fekk det, for det gjekk dagar og netter, og ingen kom opp p loftet, og d det endelig kom nokon, var det for sette nokre store kasser i hjrnet. Treet stod lynd bakom; ein skulle tru at det var reint glymt.

"No er det vinter utanfor!" tenkte treet. "Jorda er hard og dekt med sn, s menneska kunne ikkje plante meg. Derfor skal eg vel st i ly her og vente p vren. S omtenksamt! Kor gode menneska er! Om her berre ikkje var s mrkt og fryktelig einsamt! Ikkje ein gong ein liten hare! Det var jo s kjekt ute i skogen nr snen lg over marka og haren sprang forbi, ja sjlv nr han sprang over greinene mine. Det likte eg ikkje d. Men her opp er det s fryktelig einsamt!"

"Pi, pi!" sa ei lita mus i det same og pilte fram, og s kom enda ei lita ei. Dei snuste p grantreet og smatt omkring mellom greinene.

"Det er fryktelig kaldt!" sa den vesle musa. "Men elles er det velsigna vere her! Ikkje sant, gamle grantre?"

"Eg er slett ikkje gammal!" sa grana. "Det er mange som er mykje eldre enn meg!"

"Kor er du fr?" spurde musa, "og kva veit du?" Dei var no s flande nysgjerrige. "Fortel oss alt om den vakraste staden p jorda! Har du vore der? Har du vore i spiskammeret, der ostar ligg p hyllene og skinker heng ned fr taket, der ein dansar p talglys, gr inn tynn og kjem ut feit?"

"Eg kjenner ikkje den staden", sa treet, "men skogen kjenner eg. Der skin sola og fuglane syng." S fortalde det alt fr ungdommen sin. Dei sm musene hadde aldri fr hyrd nok liknande, og hyrde nye etter. "Du har sannelig sett mykje! Kor lykkeleg du har vore!"

"Eg?" sa grana og tenkte over kva det sjlv fortalde. "Ja, det var i grunnen ganske morosame tider!" Og s fortalde det om julaftan, d det blei pynta med julekaker og lys.

"Oi", sa dei sm musene, "du har nok vore lykkeleg, du gamle gran!"

"Eg er d ikkje gammal!" sa treet, "det er no i vinter eg har komme fr skogen, er eg i min beste alder, eg har berre stogga vekse!"

"S mykje herleg du fortel!" sa dei sm musene, og neste natt kom fire sm mus og ville hyre treet fortelje. Og dess meir det fortalde, dess klarare hugsa det, og syntest, "Det var likevel ganske morosame tider! Men gode tider kan jo enno komme, enno komme. Klumpedumpe fall ned trappene og fekk likevel kongsdottera, s kanskje eg ogs fr ei kongsdotter."

"Kven er Klumpedumpe?" spurde musene. Grana fortalde heile eventyret. Det hugsa kvart ord. Dei sm musene var klare til hoppe opp i toppen av treet av berre glede. Neste natt kom det mange fleire mus, og p sndag to rotter, men dei sa at historia ikkje var morosam, og det gjorde musene triste, for syntest dei mindre om historia, dei ogs.

"Kan du berre i historie?" spurde rottene.

"Berre ei", svarte treet, "Eg hyrde ho den lykkelegaste kvelden i livet mitt, men nett d tenkte eg ikkje over kor glad eg var!"

"Det er ei veldig drleg historie! Kan du ingen med flesk og talglys? Ingen spiskammerhistorier?"

"Nei", sa treet.

"Ja, d skal du ha takk", svarte rottene og gjekk til sitt.

Dei sm musene forsvann til sist, dei ogs. D sukka treet: "Det var hyggeleg d dei sat rundt meg og hyrde kva eg fortalde, dei kvikke sm musene. No er ogs det omme ? men eg skal hugse gle meg nr eg blir tatt fram att ifr loftet."

Nr skjedde det? Det var ein morgon. D kom det folk og styra og romsterte p loftet. Kassene blei flytta og treet blei trekt fram. Dei kasta det rett nok litt hardt mot golvet, men straks slepte ein kar det mot trappa, der dagslyset skein.

"No tar livet til igjen!" tenkte treet. Det flte den friske lufta, den frste solstrlen, og no var det ute p tunet. Alt gjekk s fort at treet reint glymde sj p seg sjlv; det var s mykje sj her og der. Tunet lg ved sida av ein hage, og alt blomstra der inne. Roser hang friske og angande ut over det vesle rekkverket, lindetrea blmde, og svalene flaug omkring og song.

"No skal eg leve!" jubla treet og spreidde greinene sine langt ut. Men d fekk det sj dei var blitt visne og gule, og at det lg i ein krok mellom ugras og nesler. Stjerna av gullpapir sat enno fast oppi toppen og glimta i det strlande solskinet.

I tunet leika eit par av dei glade barna som hadde dansa rundt treet p julaftan og hadde vore s begeistra for det. Ein av dei minste sprang no bort til treet og reiv av gullstjerna.

"Sj kva som enno sit p det ekle, gamle juletreet!" sa han, og trampa p greinene s det knaka under stvlane hans.

Og treet sg p all blomsterprakta og friskleiken i hagen, det sg p seg sjlv, og nskte seg tilbake til sin eigen friske ungdom i skogen.

"Forbi, alt er forbi!" sa det stakkars treet. "Om eg hadde gledd meg mens eg kunne! No er det for seint!"

Ein tenar kom og kappa treet i sm stykke, ein heil liten vedstabel blei det. Vedstykka blei brukte til fyre opp ein stor kjele. Kvart vedstykke gav fr seg eit sukk. Kvart sukk var som eit lite skot. Derfor sprang barna inn fr leiken og sette seg framfor den sprakande elden, sg inn i han og ropte, "Piff! Paff!"

Men for kvart knall tenkte treet p ein sommardag i skogen, ei vinternatt der ute nr stjernene skein. Det tenkte p julaftan og Klumpedumpe, det einaste eventyret det hadde hyrt og kunne fortelje ? og s var treet oppbrent.

 

Gutane leika i garden, og p brystet hadde den yngste gullstjerna som treet hadde bore den lykkelegaste kvelden i livet sitt. No var det slutt, og det skjer med s mange historier.

 

Skrevet av: H.C. Andersen

 

#mammablogg #juleeventyr #julen2016  #jul #desember #eventyr #barn #livjuditbloggno #hverdag

//Kommenter her

Liv Judit



Liv Judit

Hei og velkommen til min blogg! Dette er en blogg hvor jeg kommer til skrive om ting jeg interesserer meg for, s her kan du finne alt fra skjnnhet til det vre mamma da jeg ble mamma til en liten prins i oktober 2014.

Kategorier



baby / Blogg / DIY / Graviditet / Hundredagersprojektet / Hverdagsliv / Jonas 1r / JUL 2014 / julen2015 / Julen2016 / Mat og Kaker / Mote / Skjnnhet / Sminkeskolen / sommeren 2015 / Trening/kosthold /

Akriv



April 2017 / Mars 2017 / Februar 2017 / Januar 2017 / Desember 2016 / November 2016 / Oktober 2016 / September 2016 / August 2016 / Juli 2016 / Juni 2016 / Mai 2016 / April 2016 / Mars 2016 / Februar 2016 /



hits